TID

Nok en helg uten de store planene, og det lå til rette for en avslappende og fin helg, med bl.a nye strikkeprosjekt i tillegg til oppfølging av noen gamle... Lørdag morgen, ned i nattkjolen, på med kaffemaskinen og fram med strikketøyet. Mikkel står opp med mamma etter en natt med astma og tett pust, en litt slitsom natt, men tross alt mye bedre enn på en uke... Deilig med TV og kos med mamma før resten av huset våkner. Før jeg fortsetter, en liten betraktning. Å ha barn med kroniske sykdommer, i vårt tilfelle kuldeastma, kan by på utfordringer i hverdagen. Det kan for eksempel bety at en fin skitur i ganske greit vintervær, kan gjøre en stor forskjell de neste dagene.

Det var det vi gjorde denne dagen, på onsdag. Det ble for fristende, vi måtte prøve skia... Mikkel hadde vært hjemme siden mandag, og vi tenkte at det ville gjøre godt med litt mild vinterluft og en kort og god tur på jordet. Men, dengang ei. Fredag morgen tok vi turen til legekontoret for å sjekke pust og lunger. Og svaret var tydelig og klart, ikke så "aller verst" med lungene, pass på nese- og øreganger, og ikke ut når det er kaldere enn -5. Så altså helg med innekos av ulikt slag, mye tegning og maling, mye TV, mye mat, mye musikk... Så, kom mandag morgen. Mikkel ville prøve å gå på skulen. Det ble for fristende, vi måtte prøve... Men, ikke særlig lurt. Mandag etter mat må mamma kjøre hjem med Mikkel ved siden av seg i setet. Natt til tirsdag blir ikke god, med øreverk og tett pust. 

Slik går vinteren sin gang. Det er ikke lett for andre å forstå bestandig, det kan jeg skjønne. Stadig hjemme fra skulen, stadig hjemme fra jobb. Er det virkelig nødvendig? Skulle ønske svaret var nei, det er så fristende... Men, nei, det er faktisk ikke så enkelt. Å ta seg tid, ta oss tid. Og, tiden får vi fylle med mye kos, mye av det meste!

  

Blant annet dette - litt snacks fra biblioteket! 

Det ble tid til bøker, tid til skitur, tid til å strikke en hals til Mikkel i favorittgarnet, tid for pappa og Milla til å dra i svømmehallen, tid til å kjøpe seg et blad og litt godteri, med andre ord;  tid til mye! 

Og så, på søndag morgen, måtte vi ta oss tid til å ligge på sofaen og hvile, tid for at ei til skulle bli slått ut av feber... Sånn går det. 

Uka er i gang. Mammaen og pappaen i huset klarer å følge opp jobbene sine. Men, det viktigste er å følge opp 3 unger som i det ene øyeblikket har danseshow (les: Milla) på rommet fordi paraceten virker godt, og i det neste må innta sofaen for å ta seg inn. Sånn kan det gå.

Sånn har vi det, det er vinter.