søndag 23. mars 2014

Min nøysomme mormor




























Denne skåla har jeg etter mormor. Hun hadde bare en av den. Sammen med en fem - seks andre med ulikt mønster sto de fint i kjøkkenskapet hennes. For mormor var det ikke viktig å ha 12 like av alt, så lenge ting fungerte som det skulle, var det ingen vits i å bytte det ut. Mormor var nøysom og hadde øyne for fine detaljer, som denne vakre skåla fra Egersund. Den har hun spist suppe og gryn av mange ganger. Jeg er heldig som har fått den med meg videre i min hverdag hvor den blir mye brukt. I dag til havregrøten min, med linfrø og solsikkefrø, protein og frukt og nøtter, og masse kanel. I tillegg skinner sola og jeg spiser grøten på den grønne trappa mi. Samtidig som jeg kan tenke tilbake på den gode mormora mi. Jeg vil også gjerne bli nøysom og tenke over hva jeg egentlig trenger. Det er kanskje ikke så mye?



1 kommentar:

  1. Så fint du skriv.
    Så fin stund.

    Ja, det er så mykje sant i det. Å vera nøysom. Av og til ganske vanskelege synes eg, det er mykje som fristar. Men prøver å vera meir bevist, kva er det eg eigentleg treng?

    Alltid kjekt når det er rører seg her inne hos deg.

    Smil frå Elisabeth

    SvarSlett