Om å passe på seg selv

Jeg har sagt noe om det tidligere. For meg hører vår og jord under neglene sammen. I går fikk jeg prøvd meg! Jeg har tidligere i vår ryddet i potter og utstyr, drivhuset er klart til å romme jord, planter, og tid til en kaffe i godstolen. Pelargoniene har iløpet av vinteren vokst og er klare for frisering. Det føles godt å fylle gamle potter med frisk jord og plante ned disse lysegrønne stilkene. Fargene, luktene, formene, alt er så godt å ta del i.

Våren tar sakte, men sikkert plass i stua. Her på det blå skapet er plantene skjermet fra direkte sollys. Nå kan røttene få sette seg før de seinere utpå våren kan komme ut på den grønne trappa, der frokostkaffen smaker ekstra godt. Så fint å være igang!

Jeg er igang, og vet samtidig at jeg har så mye mer i vente. Det er fortsatt potter det skal plantes i og planter som må klippes ned, jeg gleder meg! Og det jeg også gleder meg over, er at ved å gjøre dette kosearbeidet, passer jeg også på meg selv, nærer jeg også meg selv. Det er med på å gi meg overskudd og energi til å stå i travel og fin hverdag med familie, jobb og studier. En god ting å ha med seg inn i lørdagen min.

Fortsetter å drømme...

Ute snør det og blåser kaldt, her inne sitter jeg godt. Sprakingen fra ovnen fyller rommet med en god lyd, og jeg drømmer meg vekk, og videre, godt ut i sommeren. Til dette. Til jord under neglene og grønt gress, til late sommerdager. Ja, ja, godt å ha mye å glede seg til!

Min nøysomme mormor

Denne skåla har jeg etter mormor. Hun hadde bare en av den. Sammen med en fem - seks andre med ulikt mønster sto de fint i kjøkkenskapet hennes. For mormor var det ikke viktig å ha 12 like av alt, så lenge ting fungerte som det skulle, var det ingen vits i å bytte det ut. Mormor var nøysom og hadde øyne for fine detaljer, som denne vakre skåla fra Egersund. Den har hun spist suppe og gryn av mange ganger. Jeg er heldig som har fått den med meg videre i min hverdag hvor den blir mye brukt. I dag til havregrøten min, med linfrø og solsikkefrø, protein og frukt og nøtter, og masse kanel. I tillegg skinner sola og jeg spiser grøten på den grønne trappa mi. Samtidig som jeg kan tenke tilbake på den gode mormora mi. Jeg vil også gjerne bli nøysom og tenke over hva jeg egentlig trenger. Det er kanskje ikke så mye?

DRIVHUSET

Jeg sitter og blar igjennom gamle bilder fra drivhuset og drømmer meg vekk... Det ser ikke slik ut i det grønne rommet, enda. Foreløpig er det tomme krukker, og rotete, her må det ryddes og vaskes!

Ute er det små tegn som viser at våren er på vei, det er så godt å se. Snøen dekker fortsatt jordene, men langs huskanten smelter det, og ett par dager har det vært mulig å sitte ute på verandaen og nyte sola og finværet.

Våren er en tid fylt av forventninger. Ved å åpne dørene inn hit til det grønne rommet og kjenne på lukter og se alt av potter og utstyr, strømmer minnene om alt vi har opplevd her inne og alt som har vokst her inne, på. Gode minner! Og jeg føler meg klar for å forberede rommet slik at vi snart kan ta det i bruk og glede oss over lengre og lysere dager. Denne sesongen vil jeg prøve meg på:

• tomater
• salat
• urter
• agurk
• pelargonier
• roser
• et koselig bord, med stoler rundt, slik at vi kan spise middag og kjenne varmen fra sola som har gått bak åsen.
• en lenestol for å nyte de varme vår - og sommerkveldene.

                                                                                                     

I dag er dagen for å drømme!

Hjemmestrikk

Det er så fint å se når minstejenta kler seg for å være ute, med alt hun finner av hjemmestrikk. Helt uten å tenke farger og hva som passer sammen, i en herlig miks. Jeg liker det, og sammen blir det fint. Milla skaper helt sin egen stil, uhøytidelig og morsom. Ei kreativ lita frøken dette!

NULLØP!

I dag er det 2.mars, og her vi bor er det fortsatt vinter. Det snør og snør, selv om vi også kan kjenne at våren nærmer seg. Det drypper litt mer fra takrennene, og snøen har pakket seg mer sammen, det har jo vært mildt i lufta i det siste.
Siden været ikke er helt på topp, kan vi ikke skryte av de lange og gode skiturene. Men i dag fant vi ut at vi ville ut på ski, på jordet. Der gikk vi opp en løype og arrangerte nulløp! Hver deltaker går da samme runden to ganger, på tid, og den som er nærmest null i differanse på denne tiden, vinner løpet. Spennende!

Løypa hadde både gode nedover- og oppoverbakker, og Lotta var ivrig etter å løpe etter!
Vi valgte ulike strategier for å prøve å gå så like løp som mulig, alle kjente på konkurransen. Da Milla gikk sitt andre løp, tenkte hun på hvordan hun gikk det første. Mikkel prøvde å ta tiden inni seg og telte da han gikk sitt andre, og jeg prøvde bare å gå like fort...


                                                     

Tidene var slik:
Milla: 04:21 og 04:22
Mikkel: 04:55 og 04:21
Inger: 04:44 og 04:42

                                                                                                         

Inspirert av Marit Bjørgen vinner Milla løpet! Kun 1 sekund i differanse på tiden, det er jammen godt gjort. Mikkel gjorde det også bra. Han telte tiden inni seg og løp veldig raskt rundt hele og sakket opp rett før mål for å vente til han trodde tida var der. Han gikk i mål på den beste tiden, om man tar med hundredelene! Mammaen gjorde det også bra, med to sekunder i differanse, alle kan være fornøyde med seg selv!

Glad og fornøyd jente, som gleder seg til neste helg! Da kommer kusina fra Kristiansand med hele familien, og vi skal ha nytt nulløp. Da kan onkel Dag Øystein få kose seg i skidressen sin og ta tiden og lage statistikker  og oversikter, som vi gleder oss!

Det ble et gøyalt nulløp i dag, og inne venter appelsiner og fastelavensboller.
God søndag!

PAUSEPROSJEKT

Den yngste lille skjønne nevøen min fyller ett år 8.mars. Jeg vil gjerne strikke en genser til han fra dette utrolig fine heftet fra Danmark - Knit for your kid. Enkle, nydelige små plagg. Jeg har allerede strikket en vest til han i råsilke fra samme boka, men denne gangen blir det en genser, med mønster. En islender, i alpakka.

Det går jo fort når en skal strikke til en ettåring, da! Her er jeg allerede klar for å starte på ermene, for så å sette alt på denne pinnen og strikke det sammen. Gleder meg, må bare kjøpe noen flere strømpepinner i nr. 2,5 først. Sånn er det når man har flere prosjekt på en gang. Denne genseren skulle vært strikket i Marianne Isagers garn Høylandsull, i dobbel tråd, og pinner nr. 4. Jeg har valgt å strikke i alpakka istedet, ikke alltid like enkelt å finne Isagergarn i butikker her i Norge. Jeg har gått ned på pinnenr. og opp på størrelse.

Det blir veldig fint med dette garnet også! Naturfarget sammen med det lysebrune. Passer godt til de brune øynene til tantes skatt...

Slik skal den se ut til slutt, ikke så mye igjen!

Og når en tenker på at denne søtingen fyller ett år 8.mars, kan jeg jo være glad for at det går fort å strikke. Godt å vite at den gode skatten til tante skal være liten enda noen år til.
  Det er en så fin tid!