Sakte strikking

Strikketøyet vokser, det, på tross av mye arbeid... Med å tvinne og tvinne. Jeg er veldig fornøyd, så langt, og kommer sikkert til å bruke lang tid på dette prosjektet. Kanskje jeg til og med må strikke noe annet innimellom, for å variere. Men det er ingen dum ide å prøve tålmodigheten litt, altså! Så lenge en blir fornøyd med resultatet.
Jeg liker så godt disse gamle trauene til oppbevaring. Dette har jeg arvet etter mine besteforeldre som fikk det fra området her vi bor, i Vest-Telemark, nærmere bestemt fra Børte. Kjekt å kunne bruke det til noe, syns nå jeg:-)

TVIBANDSTRIKK

I Vest-Telemark snakker man fortsatt om tvibandstrikking. Slik jeg har forstått det, blir det brukt for det samme som å strikke, gjerne med to eller flere tråder. I Sverige bruker de dette begrepet om en helt spesiell måte å strikke på, og denne måten kan man finne på gamle strikka plagg også fra Norge. Jeg har prøvd meg. Den nye kofta jeg holder på med, gjør jeg med tvibandstrikk. Det betyr at på baksiden tvinner jeg trådene om hverandre for hver maske. Slik får kofta en helt annen "stofflighet" enn om jeg bare skulle lagt den tråden som jeg ikke strikker med, bak, og tatt den med meg videre rundt ved å surre trådene rundt hverandre innimellom. Nå tvinner jeg for hver omgang. Det er mye arbeid, men jeg er veldig fornøyd, så langt.

Jeg tar utgangspunkt i Setesdalskofta, men leter etter gamle mønsterborder. I boka Fanakofta finner jeg mye fint, og flere av bordene finner jeg både i Telemarkskofta og Setesdalskofta, så jeg blander og mikser etter beste evne. Slik ser ermen ut i kveld.

Denne litt runde åttebladsrosa fant jeg i boka om Fanakofta, også avbildet på en gammel kofte.

Det er så morsomt med slike gamle kofter, og veldig kjekt å sette sammen til en helt egen modell.

Og slik ser det ut på baksiden. Nesten like fint! Slik ser det ut når hver tråd blir tvunnet om hverandre for hver maske. Ikke vanskelig å tenke seg at resultatet blir fint. Man slipper jo at maskene blir strammet for mye, og i tillegg at man slipper å henger fingrene opp i trådene på vrangen, når man skal ha kofta på seg. Selve stoffet blir jo tykkere, og dermed mer holdbart. Kan godt skjønne at dette var måten å gjøre det på i riktig gamle dager. Jeg liker!

Å LEGGE OPP PÅ "GAMLEMÅTEN"

Det går litt for lang tid mellom innleggene mine for tiden, kjenner jeg. Dette innlegget skulle kommet for lengst og inneholdt flere bilder. Det blir med dette ene nå i dag, tatt på telefonen... Men, det handler altså om hvordan jeg la opp maskene på kofta jeg har begynt på. Jeg starta med å lage en løkke, og holder trådene slik som bildet viser. Og videre som pilene viser. Avslutningen må jeg vise med flere bilder, for den synes ikke her. Men kanskje du kan prøve deg litt? Det blir ihvertfall veldig fint, mye tettere enn den vanlige måten å legge opp på.

NYTT ÅR OG NYE PROSJEKT

Det nye året er godt igang før jeg får skrevet her inne... Det er jo sånn at det er andre ting i livet som kanskje er viktigere enn å blogge? Og når jeg kommer på etterskudd, blir det enda vanskeligere å skrive noe, som om jeg får en slags skrivesperre. Sånn er jeg, men nå er jeg igang.
Jeg har startet året med et nytt strikkeprosjekt! Jeg vil strikke en kofte til meg selv. Jeg har lenge hatt planer om å lage det, til og med kjøpt inn garn. Men andre prosjekt har måttet komme foran, og disse må jo avsluttes. Ikke alltid like enkelt, men jeg nærmer meg en slutt nå.

Disse vottene har jeg holdt på med en stund, de er til eldstemann Simon på 16. Han har kjøpt garnet selv, på Husfliden, og fargene passer til den nye blå vinterjakka i ull. Det er koselig å se hvordan han formes til en ung voksen med egen klesidentitet. Han er bevisst og handler også en del på fretex. Til jul kjøpte han seg en ny tweed vest og jakke i brune toner derfra, så nydelig. Det er fint å kunne mikse brukt med nytt og hjemmestrikket. Jeg vet at han ønsker seg mer strikk av mamma, så vi får se!
Først er det kofte til meg selv.

Jeg strikker med dette garnet. Huflidens gammelserie, som er et to-tråds garn. Grått og sauekvitt. Det ligner finull, men er noe tynnere. Planen er å strikke med pinner 2,5. Og jeg er såvidt igang...

Et noe uklart bilde, men et bevis på at prosjektet er startet opp, hihi. Jeg har lagt opp til vrangbord på pinner nr.2, og på en gammel måte. En måte som gjør den nederste kanten mer robust og slitesterk. Denne gamle måten er forklart i en nydelig bok om Fanakofta. Det var egentlig en slik kofte jeg ville strikke, men etter møtet med Arne og Carlos på Tonsåsen, har jeg endret planen.

For jeg vil strikke denne, og bare gjøre den om til en kofte. Strikke noen rette masker foran i bunnfargen som jeg kan sy og klippe i.
Da jeg møtte disse karene, fortalte Arne at Setesdalskofta antagelig først kom til Telemark. Den ble kalt austmannakofte, og telemarkingene ble kalt for austmennar. Så, siden det er her jeg bor, vil jeg prøve meg! Nytt år, lysere tider og nye prosjekt!

JUL IGJEN?

Det samme skjer hvert år. Etter at jeg ikke lenger er hjemme med små barn, er jeg ute i siste lita med å lage jul i huset. Det morsomste er jo å pynte og gjøre det fint, og det er det siste jeg kan gjøre. Dvs, ikke for meg. Bildene i dette innlegget er kun nærbilder,  av en spesiell grunn, hihi. Overalt rundt meg er det ganske så rotete, og mange uavsluttede prosjekt. Jge starter nemlig på en ting, og på vei for å hente noe, finner jeg en annen ting jeg også må gjøre, og slik har dagen gått. Nå har jeg endt opp på sofaen med pc, og her blir jeg nok sittende en stund. Får fortsette i morgen, det er enda to dager igjen der jeg kan få gjort litt. Det viktigste er jo at det ser koselig ut, at vi har litt godt i kjøleskap og fryser og kakebokser. Men enda viktigere er det at vi koser oss sammen og har det fint, fikk jeg høre av mannen min, som kommanderte meg hit til sofaen for å slappe litt av:-) Snart sushi her i gården...

Brytebrød til julefrokosten! Jeg lager alltid to, så har vi til 1.dag også.

5dl vann

50g gjær

1/2dl olje

1/2ts salt

1ss sirup

3dl fint sammalt hvete

4dl havregryn

4dl hvetemel

2dl solsikkefrø

egg og frø til pensling

Jeg liker så godt å dekke til baksten med disse gamle vevde kopphåndklene mine. Noen har jeg arvet og noen har jeg kjøpt i bruktbutikker:-)

Og så må noe være glutenfritt her i huset, sunt og godt for alle, og nødvendig for Milla.

På peishylla har det kommet litt pynt, altså, sjøl om vasken ikke er helt avslutta. Tørka appelsinskiver, røde epler og noen kvister med einer, da blir det jul! I tillegg har jeg telys i gamle sandkakeformer på denne hylla, veldig koselig:-)

Vel, vel, det gjenstår en del i dette huset, men jeg skal prøve å konsentrere meg om det viktigste!

ØNSKER ALLE SOM TITTER INNOM EN RIKTIG GOD JUL!

ET MORSOMT MØTE

I år studerer jeg Oppmerksomt nærvær ved Høgskolen i Gjøvik, blant annet sammen med denne søte jenta
her - Viviann Alexandra! Vi er begge interessert i kunst og håndverk, og gledet oss begge til å møte disse kara, veldig tøft!
Det ble et morsomt møte. De bor rett ved siden av Tonsåsen, og kom nærmest med lysbildeapparatet under armen i tillegg til noen kasser med bøker. De viste bilder fra ulike reisemål, fra hagen sin og fra ulike kunst og strikkepsosjekt, utrolig gøy å se.
De ble til middag sammen med oss, og jeg fikk snakket med dem om Setesdalskofta og Telemarkskofta. Arne mente at Setelsdalskofta faktisk kom til Telemark først, fra Nederland, og så videre til Setesdal. Telemarkinene ble kalt Austmennene, derfor navnet austmannakofte/austmannaklær. Dette forklarer noe av grunnen til at Setesdalkofta er så populær også i Vest-Telemark, kanskje? Men jeg lurer fortsatt på hvorfor det da er en ganske annen kofte som heter Telemakskofte, jeg vet også noe om at bordene på denne har bakgrunn fra Telemark. Da vår Simon var konfirmant, valgte jeg å strikke Telemarkskofta. Den er jo fin den også, men kanskje det blir en Setesdalskofte til Mikkel, vi får se! Dette morsomt å forske i:-) Noen av dere der ute som vet noe mer??

TIL OG TILBAKE

                                                                                                                                                               

Da vår Mikkel på snart 12 var litt mindre, kalte han disse små lappene for "til og tilbakelapper." Et koselig navn som vi nå smiler av, ikke minst han selv. Det er jo snart jul, og disse lappene er alltid en del av våre juleforberedelser. I år har vi fått tak i rød stempelpute, helt perkfekt til gråpapir og røde bånd! Milla og jeg gleder oss til å pakke og pynte.

Vi har jo allerede pyntet litt, da! Vi fant ut at disse lappene er så dekorative at vi ville henge dem opp, på en krans, midt i kjøkkenet vårt. Kransen er bundet av tykk ståltråd med tynne strimler av avispapir viklet rundt. Den er hengt opp i taket med rød julesnor i bomull. Kortene på kransen er klippet runde i formen, mens mange av de andre vi laget, har vi bare  revet.

Båndene er i seg selv dekorative og står alltid framme på bordet nå  fram mot jul. Milla ville prøve seg på å pakke, her med avispapir. Det ble jo så fint! Nå må vi bare bruke litt tid på å finne fine ting vi kan pakke inn til alle de vi er glade i, heldige oss.